One of those days

 

                                                                               



 

Du vet når du våkner og det virker som om dørterskelen er høyere, stolbena strekker seg mot tærne dine og kjøkkenskap svinger seg mot hodet ditt?

Det er den dagen hos meg i dag.

Jeg dunker og slår meg i alt på min vei, men det er tre episoder som jeg nesten blir flau over. For jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv der.

 

Episode 1:

Jeg sto utenfor barnehagen med to unger i bilen. Jeg skulle bare bak i bagasjerommet og hente ut vognene til minsten.

Men den luken satt limt fast. Jeg ristet bilen mens mine nordnorske gener tok fyr i en verbal eksplosjon ut på parkeringsplassen, ungene satt med hendene i været og hylte i fryd over at bilen vugget og ristet.

Mammaen bak meg var ikke like frydefull når begge ungene hadde fått med seg ord de ikke burde høre på i alle fall 15 år til.

Så innså jeg plutselig at jeg hadde låst bilen når jeg hadde gått ut av den. Låste opp, tok ut vognen og kvitret fint til de små til de var levert.

Episode 2:

Jeg kom til jobb, parkerte bilen og gikk til bakdøren. Den er jo selvsagt låst for jeg er som oftest først på jobb.

Men i vesken min hvor nøkkelen alltid ligger, var nå tom for jobbnøkkel.

Jeg tømte omtrent vesten på bakken, lette desperat etter nøkkelen i regnet. men til ingen nytte. Jeg måtte pent vente på at en av mine kollegaer skulle dukke opp. Etter 10 minutter skulle jeg putte mobilen i jakke lommen og hva tror du ligger der? Jobbnøklene...

Så da kunne jeg låse meg inn da, men tror du ikke den forbanna døren var åpen? For i dag hadde selvsagt noen valgt å komme litt tidlig.

Episode 3:

Jeg finner ikke jobbtelefonen min i vesken etter at jeg helte alt ut og skrapte det oppi igjen.

Så da ringer jeg jobbtelefonen min med min privattelefon slik at jeg kunne finne den.

Fant den. Leser litt mail. Ser på jobbtelefon og tenker "jøss. et ubesvart anrop"

Ringer nummeret.... "pokker også da, er ikke det typisk at min tlf skal ringe i det jeg skal til å ringe en kunde"

Legger på iom at ingen tar tlf og da legger selvsagt den som ringer meg også på.

Går til privattelefonen for å se hvem som ringte meg og ser at det står Jobb mobil. Tenker har jobben ringt meg?

Før jeg egentlig innser at jeg har drevet og telefon pranket meg selv.

 

Jeg håper denne dagen går fort

 

 

 

 

2 kommentarer

Stine Berggren

10.03.2017 kl.14:00

Uff.. Kjenner meg godt igjen i sånne dager (dessverre) ;) Du får ha lykke til resten av dagen, og heldigvis er det fredag :) God helg!

Dyrehuset

10.03.2017 kl.15:43

Stine Berggren: Takk :) Jeg jobber selvsagt denne helgen også :P men neste helg har jeg heldigvis litt fri

Skriv en ny kommentar

Dyrehuset

Dyrehuset

31, Bergen

Jeg er en halvgal småbarnsmor som ikke ser begrensninger, bare muligheter. Som aldri ser et glass for fullt, bare halvfullt, det er aldri nok, bare plass til mer, og hjertet er rommet som aldri kan fylles. Elsker dyr, og vokst opp på gård. Når drømmen om stort hus med hage ble oppfylt ble det også plass til flere dyr. Jeg har jobbet på dyreklinikk, dyrebutikk, hunde pensjonat, utdannet hundeinstruktør, dyrebeskyttelsen, noah, og vært i en del styrer som omhandler dyr. Har hatt kanin, marsvin, hamster, katt, hund, høns, fisk, rotte, pinnsvin, røyskatt, vaktel, måke, skjære, trost, ekorn, mus, og noen til ;-) Pr i dag er huset fylt med en hund, to katter, 7 vaktler, 5 høner, ca 30 akvarium, en mann, to unger og meg.

Kategorier

Arkiv

hits